Ulven
Ulven i Akershus
Tatt imot den 17.02.2013 av Merete H. Jacobsen. www.flammehuset.no Foto: Lena Kristiansen
Fri flyt:
Det kommer et ulvepar frem, først en hanne som trer tilbake, og en vordene ulvemor får komme frem. Hun er veldig rolig i sin energi, men viser også en styrke som lyser i øynene hennes. Hun formidler:
Vi føler oss ikke velkommen noe sted i denne tiden. Stadig på flyttefot i trange skoger. Vi kjenner på en tung gammel sorg som får hodet til å henge tungt. Uroligheter, og ønske om ro er sterk.
Jeg har valper i magen og vil bare de skal få et fritt og godt sted å vokse opp.
(Kjenner at hun har en anspent kropp og en stikkende smerte i høyre bak labb som forsvinner etter litt.)
Vi er en flokk, men er fortsatt selvstendige inni oss. Vi har en leder, men også vår individuelle kraft i oss. Vi har en leder, men har allikevel kraften til å velge selv. Man kan forlate flokken sin, men det er et tøft valg. Et valg for de unge eller for de gamle, eller for de som føler at deres oppgave er utført i den gamle flokken. Det er et tøft valg å forlate sin flokk, det er vanskeligere å overleve alene, og tryggheten er ikke den samme lengre. De som tar valget en gang i livet utvider også sin visdom, erfaring og indre kraft meget. (Hun viser at hun selv har gjort dette for tre år siden.)
Familien vår betyr alt for oss. Vi trenger ikke være mange, men vi aksepterer hverandre fult og helt. Vi ofrer alt for familien om vi må. (Hun viser meg sitt lysende intuisjons chakra og at det er bånd i forskjellige farger mellom hvert individ i flokken, også forbundet til himmel og jord.
Får en forståelse/ opplevelse av at det ikke er enkelt individ som betyr noe lengre på dette planet men helheten/ familien og flokken. Som en mor vil ofre sitt liv for sine barns trygghet i enhver sammenheng.)
Vår visdom går i arv fra gammel til ung. Vi vil dele med dere, men det er en utfordring som ligger fra langt tilbake da det ble så meget uttynnet i våre slekts linjer. Store brikker i vårt puslespill ble borte og jobben til vår rase mer utfordrende. Mye er ikke på plass i samspillet mellom oss arter som ”rovdyr”.
(så viser hun meg et bilde av seg selv som ung og en eldre ulvetispe som er hennes mormor. De står sammen i en lys åpning i skogen å ser opp på himmelen. Det er fjell landskap rundt.)
Min mormor viste meg min visdom å bære videre;
Kjenn din kraft! Den kommer galopperende ned fra himmelen som en skinnende hest i nordlyset.
-Det er en kraft som er min og det kriblet i hodet mitt når denne sterke energien traff meg.
Det er din kraft, men lær deg å kjenne den. Det er opp til oss selv å følge den, bruke den, bære den og vise våre barn og barnebarn at de har også Sin kraft i seg.
Vi har alltid et valg i alt vi gjør, men med dette følger et enormt ansvar også. Hemmligheten i å kjenne sin kraft ligger i å akseptere ansvaret vi har for våre egne valg. Selv når vi lar andre velge for oss i vår flokk, har vi kraften i oss til å velge vår egen vei alltid. Det er det som er vår indre kraft og som gjør oss selvstendige i en flokk. Det er vår unik het. Vår styrke og visdom.
Det er også vår flokk sin utfordring i vår tid med ”trange” og små skoger. Det er ikke bare vår leder som leder oss lengre, vi er presset av mange som ønsker å bestemme hvor vi skal leve.
Mange valg er vanskelige, men sett fra vår sjels utkikkspost har vi fulgt våre veier og valg, og står for de fult ut. Vi ER vår kraft, og det får hver millimeter på kroppen vår til å føle oss i live. I denne følelsen kan jeg allikevel føle meg trygg i nuet, selv i en utrygg trang skog.
Det er snart vår og jeg vil fortelle deg om mine barn. (hun viser meg tre valper som vokser opp.)
De har alt vist meg sin oppgave og den er ikke liten. I det gamle Gaia levde vi alle i pakt med naturen. Vi respekterte hverandre på en måte som gjorde at vi alle kunne leve på samme jord. Mine barn vil bære fram følelsen av dyp empati og relasjons bevissthet. De ønsker å spre bevissthet i å bedre forstå relasjoner i naturen. Mellom artslig visdom. Spesielt oss ”rovdyr” i mellom. (viser menneske- rovdyr relasjon)
Det er i sannhet plass til oss alle, så lenge vi alle tar kun det vi trenger, ærer og dyrker Gaia moderjord med empati og takknemlighet. Tillit og respekt.
Vi er alle hennes barn. Vi er alle En flokk og vi er selvstendige i våre valg.
Vi eier vår kraft! Vi er EN.