top of page

Etikk og Taushetsplikt

Dyretolkere, elever og ferdig utdannede ved Flammehuset har taushetsplikt

1042.jpg

  • Dyretolken skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om dyr og eiers dyresamtale eller eiers andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være dyretolk.
     

  • Eier kan løse dyretolken fra taushetsplikten dersom dyretolken ber eier om tillatelse til å bruke dyresamtalen i kurs, - eller foredrags- sammenheng, på hjemmeside eller i informasjonsmateriell. I anonymisert form forbeholder dyretolken seg retten til å vise til eksempler fra dyresamtaler i kurs, - og/eller foredragssammenheng, i samtale med andre dyretolkere, på hjemmeside og i annen informasjonssammenheng.
     

  • Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger gis videre når det er sterke mistanker/bevis om fare for dyrets liv og helse, eller om mishandling/omsorgssvikt. I slike tilfeller blir først eier informert, så gis opplysningene videre til den rette instans som kan hjelpe dyret videre.

  • Med eiers tillatelse, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende dyretolkere når dette er nødvendig for å kunne gi best mulig hjelp, veiledning og råd. Personell som bistår med elektronisk bearbeiding av opplysningene, eller som bistår med service og vedlikehold av utstyr, får tilgang til opplysninger når slik bistand er nødvendig for å oppfylle lovbestemte krav til dokumentasjon. Andre som mottar informasjon har også taushetsplikt.

 

Dyretolker ved Flammehuset er innforstått med at taushetsplikten også innebærer et juridisk ansvar og følger
- norsk lov om alternativbehandling av sykdom LOV 2003-02-27. nr. 64.
  og Norsk lov om alternativbehandling. LOV 2003-06-27 nr. 64.

- samt Lov om Helsepersonell m.v. (helsepersonell loven), Kapittel 5 - Taushetsplikt og opplysningsrett.

 

Flammehuset oppfordrer alle dyretolkere til selv å sette seg inn i de lovene som gjelder deres virke.

Det er også viktig at hver enkelt dyretolk vet når man ikke kan, og/eller har kompetanse til å hjelpe og anbefaler dyrets eier videre til kompetente behandlere.

 

En Dyretolk skal aldri sette noen diagnose. Ved den minste mistanke om sykdom, eller der sykdom blir avdekket, anbefaler Flammehuset at dyreeier kontakter dyrlege. En dyretolks oppgave skal aldri erstatte en dyrlege, men dyretolken kan bidra med å avdekke skjult informasjon og bakenforliggende årsak til utfordringen dyret er utsatt for.

Flammehusets Kvalitetssikring for Dyreeiere - Vi vil ta vare på dyrets eier også

_AO13843 LITEN.jpg

Flammehuset er en skole som ønsker å utdanne dyretolkere. Vi ønsker å utdanne seriøse og verdsatte dyretolkere som gjør en god jobb i vårt fells samfunn, med dyr og mennesker.

 

For at en dyretolk skal bli god trenger vi modige dyreeiere som stiller opp som «prøvekaniner» og som gir gode, ærlige tilbakemeldinger til elevene. Dette er viktig for eleven i en læringsprosess, men det er også en viktig del av selve dyrekommunikasjonen.

 

 

Det er meget viktig for Flammehuset å ta vare på dyreeiere, og sørge for en kvalitetssikring for disse. Dyreeiere skal ikke føle noe ubehag eller føle seg dårlig behandlet av en dyretolkelev.

  • Dersom dyreeier skulle føle noen form for ubehag eller dårlig etisk behandling av dyretolkeleven, er vi veldig takknemlig dersom Flammehuset blir kontaktet. Dette vil bli behandlet på en god måte hos Flammehuset.
    Vi ønsker å hjelpe elevene med forståelse, og hjelpe dem med sin utvikling som dyretolk,- men også samtale med dyreier som tar kontakt slik at han/hun føler seg ivaretatt.

     

  • Det er altså viktig for oss å få tilbakemeldinger så vi kan hjelpe dyreeiere,- men også så vi kan hjelpe framtidens dyretolkere til å bli bedre og bedre i sitt fag.
     

  • En dyretolk skal aldri spørre dyrets eier om å få snakke med dyret, men vente på invitasjon til det.
    Når det gjøres avtale om dyrekommunikasjon er dette seriøse avtaler som skal overholdes både av den som bestiller dyrekommunikasjon, og av dyretolken. Dersom dyretolken ikke kan ta samtalen til avtalt tid, ved sykdom etc.- skal dyreeier informeres.


     

Etikk settes meget høyt i vår utdannelse, det er også mye god selvutvikling i god etikk.

Dette er noen av de viktigste etiske holdningene vi har på Flammehuset.

Høstvinter_2010_264.jpg

Her er noen av de viktigste punktene:

 

  • En dyretolk skal følge Norsk Lov om Alternativbehandling, Norsk Lov om Alternativbehandling av sykdom og taushetsplikt.
     

  • En dyretolks trossystem, overbevisninger og private holdninger/meninger skal ikke påvirke en dyresamtale eller hvordan dyretolken veileder dyrets eier etter samtalen.
     

  • En dyretolk skal gjøre sitt beste for å hjelpe eier med forståelse av dyrets informasjon på en god og klar måte. Informasjonen som kan komme frem i en dyrekommunikasjon kan være sår og sensitiv for dyrets eier. Dyretolken skal derfor på en god og ydmyk måte hjelpe eier til forståelse og endring,- ikke trykke eier ned med nedlatende eller negativ holdning.
     

  • Dyrets eier skal kunne føle at han/hun blir hørt og tatt seriøst.
     

  • Dyretolken skal ha en ydmyk og rolig holdning, og heller løfte eiers tro på at «dette vil går bra» fremfor å legge begrensinger.
     

  • Dyretolken skal motivere dyreeier, fremfor å ta fra dem motet/gleden de har sammen med dyret sitt.
     

  • Dyretolken skal aldri stille dyret et ja/nei- spørsmål til avlivning, ei heller anbefale eller godkjenne avlivning igjennom en dyresamtale. Dyretolken skal heller ikke beskylde dyreeier for dårlig avgjørelse dersom avliving av dyret blir bestemt. Det er kun dyrleger og dyrets eiers avgjørelse. Dyretolkens oppgave er å høre hva dyret selv har å si om sin situasjon, men vi understreker at avgjørelsen om avlivning er opp til eier og dyrlege.
     

  • Dyretolken skal ikke syntes synd på,- men hjelpe dyr og eier å finne egen styrke til videre utvikling.
     

  • Dyretolken skal ikke legge til eller trekke fra informasjon i dyresamtalen. Dyretolken skal ha tillit til at dyret kun forteller det eier er klar for å ta imot. Dyr dømmer ikke, de belyser hva som er.
     

  • Dyretolken skal alltid anbefale dyrets eier å gå til dyrlege ved mistanke om sykdom.
     

  • Dyretolken skal vite når man ikke kan, eller har kompetanse til å hjelpe dyret og eieren lengre og henvise/anbefale eier å ta kontakt med fagpersoner innenfor gjeldene felt.¨
    Eks. En vanskelig aggressiv hund vil ha veldig godt av en dyresamtale, men kanskje også riktig adferds trening med profesjonell adferdstrener til hund eller et dyrlegebesøk dersom det er mistanke om fysiske smerter som utløser aggressiviteten.

     

  • Dyretolken har ikke ansvar for,- og skal heller ikke ta ansvaret fra eier når det gjelder hva eier velger å gjøre,- eller ikke gjøre med anbefalinger gitt fra dyretolken i etterkant av kommunikasjonen.

     

Les mer om

Flammehusets Kurstilbud

bottom of page