Meretes historie om Flammehuset
Sommeren 2007 meldte jeg meg på kurs hos Flammehuset. Det var første gangen Astrid Moe skulle holde kurs på østlandet. Jeg hadde snakket med noen av hennes tidligere elever og sjekket opp hennes bakgrunn som dyretolk og lærer. Jeg visste da med det samme at Flammehuset var skolen for meg. Jeg gikk å ventet på at vi skulle få info om hvor kurset skulle være, for de hadde ikke funnet rette lokalet ennå. Jeg gikk en hel helg og tenkte ”det skulle jo vært her på gården.” Til slutt ringte jeg opp til Astrid sin sekretær og spurte om de hadde lokalet ennå. Nei det var ikke dukket opp ennå. Da forslår jeg hva jeg hadde tenkt.
Så gikk det slag i slag, og 16 juni troppet det opp 15 deltakere klare for del 1 i dyrekommunikasjon.
Det var strålende solskinn og Nordre Brevig gård viste seg fra sitt aller beste. Idyllisk plassert ved Lyseren.
Jeg minnes ennå gåturen ned til Lyseren for et kveldsbad. En minigris, to geiter, og en kjempe stor hest sammen med 10 kurs deltakere og Astrid. Gjett om naboene mine lurte på hva som foregikk. Astrid var strålende fornøyd og lurte på om vi skulle fortsette sammarbeide, og slik startet det. Vi holdt flere kurs igjennom årene som gikk, og jeg var med på alle sammen.
I 2008 fikk jeg min første reading av Heidi Grande. Det var sterke saker. Hun var rett på sak hele tiden og helt til slutt ser hun på meg å sier. ” Du kommer til å drive slik som Astrid du, men på din måte.” Jaha tenkte jeg og la det litt til siden, men jeg og Astrid begynte for alvor da på lærer utdannelsen min i Flammehuset, parallelt med min egen utdanning til dyretolk. Det var mye jobb og livet mitt endret seg dramatisk på alle plan etter mitt første grunnkurs.
Den gamle jobben ble for kjedelig og mulighetene til å jobbe hjemme med barnevern barn åpnet seg. Jeg jobbet da i praksis med min egen selvutvikling og utviklet mine læreregenskaper i en-til-en forhold med disse barna som var tilsidesatt i samfunnet. Det skjedde underverker med både barna og meg, og resultatene snakket for seg selv. Jeg fikk mange oppdrag etter hvert.
I slutten av 2009 fikk jeg en telefon fra Astrid. Hun forteller at hun var blitt syk og lurte på om jeg ville drive skolen for henne en periode slik at hun kunne komme seg på beina igjen.
Det var en stor tillitserklæring og jeg ønsket å prøve meg på det. Flammehuset betydde så mye for mange og det var viktig å holde hjulene i gang. Det rare var at den tanken hadde poppet opp i hodet mitt innimellom. Det var akkurat som om universet gav meg disse beskjedene før Astrid gjorde. Eller var det kanskje Astrid som snakket med meg telepatisk? Jeg ventet min første fødte også i februar 2010 og lurte noen ganger på om jeg kom til å klare det, men viljen var der, for dette var jo noe jeg elsket å gjøre.
Da i februar 2010 var jeg på besøk hos Astrid og vi snakket om Flammehuset. Astrid hadde nå fått diagnose kreft. Hun hadde store smerter, men var utrolig sterk og klar. Hun spurte om jeg ønsket å kjøpe skolen og drive den som min egen. Oi tenkte jeg det det er jo hennes livsverk, men jeg visste svaret da med det samme. JA!
Vi skulle så snakke om det praktiske, og igjen fikk jeg en forberedelse av universet. Summen blir 800 000 kr. Å jammen, prisen på skolen ble satt til 800.000,- og jeg skulle avbetale etter hvert som jeg holdt kursene. Jeg holdt så mange kurs jeg kunne i 2010 med Astrid som støtte og mentor.
Vinteren ble tøff for Astrid og vi jobbet i herdige med healing grupper for henne. Men den ble tøff for flere. Jeg begynte å tvile på om jeg klarte dette, få skolen opp og frem i lyset. Jeg var jo ikke Astrid, og hvem ville vel ha megsom lærer? Jeg begynte å tvile sterkt på om jeg klarte dette. Jeg hadde jo en liten gutt på snart ett år og jobben min i tillegg til Flammehuset hadde jeg også, for å få endene til å møtes. Summen på 800 000,- så plutselig helt enorm ut, og da jeg i tillegg fikk beskjed om at jeg måtte fortsette å betale inn pengene for Flammehuset inn til boet dersom Astrid skulle bli borte fra denne jorden for nå, ble det for mye for meg. Jeg følte meg helt låst og skjønte at noe er helt galt her nå.
Jeg sendte et helt ærlig brev der jeg forklarte hva jeg følte rundt alt. Det var det som var så fint med mitt forhold til Astrid, at jeg kunne være helt ærlig med henne, for hun var så ærlig med meg. Det var aldri noe usnakket over lengre tid.
Jeg dro opp til Astrid i slutten av april 2011 og snakket med henne om alt jeg følte rundt dette med pengene og overtagelsen. Jeg var helt knust inni meg, og da jeg møtte Astrid var hun bare en skygge av seg selv. Jeg prøvde å uttrykke meg, men alt ble feil. Jeg gråt og visste ikke hvordan dette skulle ende. Jeg var rett og slett livredd for alt akkuratt da. En kjempe fryktfølelse av å bli alene, miste min god venn og lærer og min aller største frykt for ikke å være god nok til min oppgave, strømmet innover meg.
Jeg dro fra Astrid den dagen med en oppgave fra Astrid. Finne ut hva jeg ville!
Jeg måtte ta meg sammen, og brukte alt det jeg hadde lært på kursene jeg hadde gått, og livserfaringen jeg hadde fått de siste årene. Jeg ringte Eva Horn som hadde vært min reader siste tiden. Eva tok seg tid til meg samme kvelden og ”leste rosen” til Flammehuset. Beskjeden var klar; Rosen som var nydelig blå hadde en energi som tilhørte meg, men det var et metallisk bånd rundt denne som holdt den igjen til å springe ut. Pengene. ” Jeg klarer ikke se at Flammehuset ikke tillhører deg” sa Eva, og jeg ble litt beroliget, men samtidig forvirret. Hva skal jeg gjøre nå da?
Skal jeg akseptere denne gjelden på 800 000,- ? Gjør jeg det og Astrid dør, så er det ingen vei tilbake. Jeg var kjempe fortvilet over min situasjon. Brått får jeg en telefon fra en trofat kursdeltaker. Hun ville bare høre hvordan det gikk. Jeg forklarer situasjonen og min fortvilelse. Hun støttet meg og gav meg mot. Da brått oppdager jeg; at jeg tok på meg ansvar for Astrid og hennes forvilelse om at Flammehuset måtte ikke legges ned. Det ansvaret hadde jeg tatt på meg da for over ett år siden, uten at jeg forstod at det var det jeg hadde gjort. Jeg skjønte da med det samme at jeg KAN jo stå på egne ben. Hvorfor ikke bruke de 800 000 til markedsføring av mine egene kurs. Jeg trengte ikke slutte å undervise, jeg kunne jo faktisk gjøre det jeg elsket allermest.
Jeg ER GOD NOK! Jeg bestemte meg for å takke nei til Flammehuset og gjelden jeg ikke klarte på 800 000,- Jeg måtte nå ta ansvaret for meg selv og min egen økonomi. Da plutselig popper det inn flere smser fra tidliger kursdeltakere med masse positiv støtte og gode tanker. Jeg ble helt overveldet av glede for å ha tatt det rette valget for meg selv.
Da jeg kjørte tilbake til Astrid følte jeg meg helt fantastisk. Jeg følte meg så beskyttet og en enorm tilstedeværelse i meg selv som jeg aldri noen gang har opplevd tidligere. Det var helt magisk. Alle sangene på radioen hadde tekster ”til meg” og jeg følte meg forelsket i meg selv. Jeg visste at jeg hadde tatt det rette valget.
Da jeg kom hjem til Astrid kunne ingenting vippe meg av pinnen. Jeg la fram det jeg hadde oppdaget og funnet ut av, og jeg følte hele tiden en enorm tilstedeværelse og beskyttelse. Astrid så det også. Jeg takket henne for denne store ”gaven” jeg fikk av henne. Denne erfaringen var verd mer enn alle pengene i hele verden for meg. Jeg visste jo nå at jeg er god nok til å stå på egene ben. Astrid bukket dypt og sa ”vær så god”. Jeg gav henne en klem før jeg dro, og viste da at dette var vårt siste farvel.
Jeg hadde nå et kurs jeg måtte avlyse, siden jeg ikke drev Flammehuset lengre. Jeg ringte og forklarte situasjonen og bestemte meg for å fortelle det slik som det var. Jeg hadde ikke midlene til kjøpet og takket nei til Flammehuset. En av deltakerne tok på seg å ringe til de andre deltakerne å informere om avlysningen.
Da skjer det et mirakel, den dagen jeg dro til en advokat for å få hjelp til å si opp den strenge elevavtalen jeg hadde til Flammehuset får jeg en telefon fra deltakeren jeg hadde snakket med tidligere. Hun sier hun har den merkligste beskjed du kan tenke deg. En hun hadde snakket med ønsket å betale ut Flammehuset og gi det så til meg.. ”Hva sier du!” jeg trodde ikke helt på det jeg hørte, ”er hun klar over hvilke summer det er snakk om her?” Det var hun visst også… Da slo det meg hva Eva hadde sagt til meg tidligere om den blå rosen med metallisk bånd. Det var jo mitt bånd også, ikke bare Astrid. Jeg har jo lært og undervist så mye i loven om speiling og burde sett dette før.
Jeg takket ja til å vurdere dette tilbudet og fikk navnet og telefon nr til denne jordiske engelen som ikke kjente verken meg eller Astrid. (Denne engelen ønsker å være anonym ennå, og det skal hun få være så lenge hun har behov for det.)
Vi snakket sammen på telefon og hun sa at dette ordner seg, men jeg måtte skynde meg å bestemme meg følte hun, for det var ikke lenge igjen før det var for sent. En edderkopp viste seg for meg under vår telefonsamtale og gav meg en liten advarsel, men jeg forstod ikke hva. Det var så mange tanker som fór igjennom hodet mitt, at jeg trengte noen dager på bare å summe meg. Er dette virkelig mulig? Ja ja tenkte jeg til slutt,- hvis jeg takker nei til dette tilbudet er jeg skikkelig utakknemmelig til det universet sender meg, så jeg ringte engelen opp 9 mai og sjekker om hun fortsatt stod ved tilbudet. Ja det gjorde hun. Hun hadde vært så redd jeg ikke skulle ta i mot dette, og var veldig glad da jeg gjorde.
10 mai ringer jeg Astrid og kommer til hennes søster. Jeg forteller kort hva som var hendt og at jeg tar i mot tilbudet og kan nå overta Flammehuset om det fortsatt stod ved lag. Astrid var meget syk nå og ikke 100 % til stede lengre, men tilbudet stod ved lag, og hun skulle sørge for at Astrid fikk denne beskjeden om gaven som hadde ankommet oss begge. Det kan jo ikke være annet en riktig at du overtar Flammehuset når slikt skjer, sa søsteren til Astrid. Det hadde hun rett i. Enda en enormt sterk bekreftelse på at dette var mitt kall.
17 mai morgen fikk jeg en sms om at Astrid hadde nå gått over på den andre siden. Jeg hadde vært forberedt, men det var en enormt trist melding å få. Mine tanker gikk også til hennes familie på denne dagen.
Nå når jeg har fått alt på litt avstand, kommer også et lite smil fram, for er det ikke typsk Astrid å reise fra jorden med flagget til topps, faktisk til topps over hele Norge. Død er ingen avsluttning sa Astrid alltid, det er starten på et nytt liv i evigheten. Jeg er sikker på hun sitter der oppe og passer på alle dyrene og menneskene som trenger litt engle hjelp.
Dagene gikk og mye praktisk skulle ordnes. Så skjedde det som den lille edderkoppen hadde prøvd å fortelle meg. En missforståelse rundt pengegaven. Heldigvis for min del var jeg ikke redd lengre for å si det som det var rundt dette med penger. Engelen hadde tenkt at dette var et lån… og jeg visste at dette var enn test for meg. Jeg visste jo nå at jeg ikke kunne ta opp dette lånet, og jeg måtte ikke la meg vikle inn å ta ansvaret for andre nå, jeg måtte holde hodet kaldt og stå i meg selv.
Den vakre engelen fikk sin jordiske test og bestod den med glans. Hun ringte meg kort tid etter og sier ”pengene er en gave, og det er så rett at du skal ha Flammehuset. Det er slik det skal være.” Etter vår samtale forteller hun meg at hun hadde satt seg ned og tenkt over sitt valg.
Hun forteller om en ubeskrivelig følelse av å bli fylt av guddomelig fred og tanken: Slik må det føles når man har gjort opp før man dør. Fantastisk, jeg tror jeg smilte litt også, forteller hun. Tårene mine trillet igjen. Nå endelig kunne alt gjennomføres slik det var ment. (Les om 'engelens historie om dette her...)
Dette har vært en fantastsik reise i tillit og lærdom. Det føles faktisk ut som en slag fødsel av mitt sanne jeg. Det å gå igjennom så mye frykt, og å oppleve den enorme friheten på den andre siden er helt ubeskrivelig vakkert. Det er en ny start på en ny tid og framtiden er så utrolig spennende.
Noe av det jeg virkelig fikk erfare er hvor ”smart” egoet vårt arbeider. Det skal hele tiden sørge for at vi føler oss trygge og sikret på alle mulige måter. Det passer på så vi ikke gjør noe overilt, og når vi gjør det, så er det der på plass og bruker frykten til å holde oss igjen slik at vi ikke får oppleve guddomelig frihet og fred.
Sjelen vår er nemlig alt det. Guddomelig frihet og fred. Det er når sjelen får sitte bak rattet, at miraklene skjer. Mange reagerte på den enorme summen som ble satt på Flammehuset av Astrid, men hennes hensikt med den var at den som skulle overta Flammehuset, VIRKELIG skulle mene noe med det. Det budskapet har hun så absolutt fått bekreftet og svar på av universet. Penger er faktisk også bare energi. Ordtaket; "Penger er roten til alt vondt” mener jeg nå er feil. Det er ikke pengene i seg selv som gjør vonde ting, men frykten vi mennesker har i oss rundt temaet penger, som skaper vonde opplevelser rundt penger. Loven om tiltrekning.
Disse erfaringene ligger også til grunn for den største endringen jeg har gjort med Flammehuset. Jeg har tatt bort alle strenge elev avtaler som hadde til hensikt å sikre at elever som ikke hadde tatt full utdannelse innen dyretolk, skulle startet egene skoler rundt om i Norge. Ønsket var å ”sikre ryktet” til dyretolkere. Det som dessverre skjedde var at frykten som lå bak disse avtalene skapte akkurat dette som man ikke ønsket. Derfor har jeg nå kun én avtale som er pålagt, og det er taushetsplikt rundt til den sensitive informasjonen som kan komme fram under en dyrekommunikasjon.
En ny logo er også designet av Mariadesign, og en ny nettside er produsert (Merete H. Jacobsen og Karin Elise Hansen): www.flammehuset.no