Merete snakker med dyrene
Artikkel fra Allers nr. 38, 16. september 2013
Tekst: Randi Johnsen (redaksjonen@allers.no) Foto: Anders Bergersen og Randi Hatteland
Har du lyst til å vite hva hunden eller katten din tenker?
Lurer du på hvorfor hesten din sturer?
Det kan dyretolken Merete hjelpe deg å få svar på.
- Å Kunne snakke med dyr er en fantastisk gave, men i dag vet jeg at dette er noe alle kan lære, sier Merete Hammerø Jacobsen (31).
Vi møter henne i frodige omgivelser på gården Nordre Brevig i Ytre Enebakk. Hovedhuset ligger på en høyde med vakker utsikt over Lyseren. Her vokste Merete opp sammen med lillesøsteren sin. Gården overtok hun allerede som 22- åring, og foreldrene flyttet inn i drengestua.
- Det var et stort ansvar, men jeg var vant til å ta i et tak. Jeg begynte å jobbe som 12- åring, og siden er det gått slag i slag.
I tillegg til korn, gressproduksjon og høyballer, det barna kaller "ku-matpakker", har det alltid vært dyr på gården.
DYREGLAD HAR Merete alltid vært, men hun kjente ikke til dyrekommunikasjon før hun fikk en okse som ikke ville drikke av drikkekaret. Det ble etter hvert et problem.
- Via noen venner hadde jeg hørt om to unge jenter fra Ski som drev med dyretolkning, og tok derfor kontakt. Uavhengig av hverandre fortalte de en historie som forbløffet meg. Samtidig fikk jeg vite at også jeg hadde denne evnen.
Meretes nysgjerrighet ble pirret, og for seks år siden meldte hun seg på kurs hos den kjente dyretolken Astrid Moe i Trondheim.
- Vi fikk god kontakt, og Astrid bestemte seg for å komme hit til Enebakk og holde kurs på gården min. I flere år deltok jeg på alle kursene hennes og fikk personlig veiledning. På denne måten fikk jeg en trygghet og ble overbevist om at jeg virkelig mestret å snakke med dyr. Dessverre ble Astrid alvorlig syk og døde i 2011. Før det ble vi enige om at jeg skulle overta livsverket hennes og videreføre Flammehuset, som gir opplæring i dyretolkning. Det har jeg aldri angret på.
I dag holder Merete jevnlig kurs for mennesker som vil lære å kommunisere med dyr. Elevene bor og spiser på gården. De fleste ønsker å bli bedre kjent med sitt eget kjæledyr, mens andre kanskje ønsker å drive profesjonelt. I dag er det dyretolker flere steder i landet.
PÅ MERETES KURS forteller hun hvordan du kan "lese" et dyr gjennom telepati og intuisjon.
- Gjennom telepati kan man overføre tanker og følelser. Det kan skje mellom mennesker, men også mellom mennesker og dyr. Du bruker ikke stemmen din, men bruker kroppen som kanal, og kan både gi og motta informasjon. Du snakker ikke til dyrets hjerne, men til dyrets sjel. Informasjonen jeg får fra dyret, kommer noen ganger som ord, andre ganger som bilder eller følelser. Dyret kan også overføre fysisk smerte.
- Forstår du at mange kan være skeptisk til dette?
- Ja, det forstår jeg veldig godt, og jeg var selv skeptisk i utgangspunktet. Jeg hater å bli lurt, men i dag vet jeg at dyrekommunikasjon handler om en glemt egenskap. En egenskap som ligger der, men som svært få vet å utnytte. Ser vi på urbefolkningen og deres måte å ivareta dyrene sine, har de utvilsomt utnyttet disse evnene i tusenvis av år. Tenk bare på hvordan indianerne temmer hester og rir uten sal.
Merete understreker at en dyretolk ikke erstatter dyrleger eller atferdsterapeuter, men er der for å gi dyrene en stemme. Det finnes utallige eksempler på hvordan dyrene formidler skader og "vondter". Når eieren i ettertid oppsøker dyrlegen, får han eller hun bekreftet dette.
DYRENE SPEILER OSS mennesker, og kommer ofte med råd til familien der de bor. Husdyr som katt og hund kan dessuten fortelle hva eieren sliter med, og noen ganger viser faktisk dyrene de samme problemene som eieren. I "samtale" med dyret kan det framkomme de mest utrolige avsløringer, derfor kommuniserer jeg aldri med dyr uten eierens tillatelse, sier Merete og legger til at hun selvfølgelig har taushetsplikt.
Hannkatten Lurven gnir seg inntil leggene hennes, hopper opp i en ledig stol og kveiler seg sammen som en liten ulldott.
- Kan Lurven eller de to andre kattene dine forstå hva vi snakker om?
- Ja, de forstår mer enn vi tror. Lurven hører på stemmene våre at vi har en fin samtale. Hadde vi kranglet, ville den løpt sin vei. Et dyr forstår nok ikke ord for ord, men kjenner energien og sinnsstemningen til mennesker de har rundt seg. Selv sender jeg bilder til dyrene mine av det jeg ønsker å formidle. Det gjør dyret rolig og tilfreds.
(artikkelen fortsetter under bildet)
SELV OM MERETE ikke er mer enn 31 år, har hun opplevd mer enn de fleste. Hesteinteressen startet som 12- åring, da jobbet hun med veddeløpshester hos naboen. Da hun var 19, dro hun til Australia, der hun fikk jobb på en kvegfarm i Queensland.
- Familien jeg bodde hos, hadde over 4000 kyr, og jeg jobbet for kost og losji. Jeg fikk også prøve meg på rodeo, hoppe i fallskjerm og svømme med delfiner. På mange måter et sorgløst år som ga meg verdifulle erfaringer.
Da Merete kom hjem, kjørte hun en sesong med roadracing. I tillegg solgte hun motorsykler. Hun har også jobbet som sekretær, som renholder, stuepike og husøkonom. I fem år jobbet hun for Tess Østfold. Her tilegnet hun seg masse kunnskap om sveising og verktøy av forskjellig slag.
- Jeg har jobbet med det meste, men har lite skolegang. Det jeg kan, har jeg lært i livets skole, forteller Merete.
I FLERE ÅR drev hun gården alene, men en dag kom Lasse inn i hennes liv.
- Han kom for å låne hesten. Etter hvert kom han oftere og oftere på besøk. Han fortalte meg at han alltid hadde drømt om å bo på en gård - og nå er vi mann og kone!
På Nordre Brevig er det dyr og barn i skjønn forening. Til sammen har Merete og Lasse tre barn og elleve forskjellige dyrearter. I tillegg til huskattene har de geitene Rodinia og Frøya, femten kuer og femten kalver, fire hester, ett føll, tjue høns, tre haner, to gjess og minigrisen Børre Anton.
- Alle har navn, sier treåringen Karl Martin og rusker katten Lurven i pelsen.
Sammen med halvsøstrene, Madelen (11) og Christine (13) gleder han seg over alle dyrene på gården. Her er det ingen som har tid til å kjede seg.
VED SIDEN AV gårdsdriften og arbeidet som dyretolk inngikk Merete for fem år siden et samarbeid med Enebakk kommune og Prosjekthuset.
- Barn og dyr har alltid vært en god kombinasjon. Jeg har tre- fire elever som kommer hit hver uke, og de lærer fort at dyrene må respekteres.
Merete forteller om barn som sliter med store atfedsproblemer, men som blir helt forandret når de kommer til Nordre Brevig.
- Jeg har møtt barn som er veldig sinte, men det er bare en fasade. Det ligger alltid frykt, usikkerhet eller en lei opplevelse bak denne masken. Mange som kommer hit, har en heftig bagasje. Med dyrenes hjelp er det min oppgave å nå inn til hver enkelt elev. Alle skal merke at de blir sett. Etter hvert finner vi tonen, og det er en god følelse for alle parter.
- På gården til Merete er det en egen stemning. Det er fred og harmoni. Det skyldes ene og alene Meretes spesielle evner og væremåte, sier lærer og leder av Prosjekthuset, Per Øyvind Gundersen.
Han understreker at en av hensiktene med dette opplegget er tidlig intervensjon. Barna skal gis et sosialt verktøy til å håndtere livet sitt. Gjennom praktiske gjøremål møter de både matematikk, norsk og samfunnsfag. Dagen starter i hønsehuset, der eggene skal samles inn. Til lunsj må eleven selv lage eggerøren, som spises sammen med grovt brød og et glass melk. Senere venter ulike gjøremål:
- Dyrene skal fôres, fjøs og stall skal måkes. Elevene har restaurert en gammel kano som vi fant i Lyseren. De har også laget et hus til geitene, sier Merete.
- Mange sliter med dårlig selvfølelse og er full av aggresjon. Noen er supersmarte, men kjeder seg på skolen. Min jobb er å se hva den enkelte trenger, gi dem selvtillit og selvfølelse, sier Merete, som føler at hun har verdens beste jobb på gården sin:
- Tenk å få jobbe med barn og dyr!
Alternativt Skoletilbud
Prosjekthuset i Enebakk er et alternativt skoletilbud til elever i grunnskolen. Skolen ble startet opp i 2002 og har 30 elevplasser. Hensikten er å fange opp elever som faller utenfor dagens skolesystem. Elevene skal øves i mestring, motivasjon og utvikling.
Prosjekthuset er medlem av Fellesorganisasjonen for Alternative Skoler (FAS).