Grindhvalene på Farewell Spit, New Zealand
Dyretolk: Karin Elise Hansen, lisensiert Dyretolk utdannet ved Flammehuset. Humanimal Care
Mottatt: 15. februar 2017
Fra Aftenposten, 10. februar 2017:
«Frivillige kjemper for å redde overlevende grindhvaler etter at 400 av dem strandet sør i New Zealand. Tre firedeler av hvalene er allerede døde. Det er tidenes tredje største tilfelle av fenomenet der hvaler skylles eller svømmer i land og ikke kommer seg til havs igjen. Det er ikke klart hvorfor dette skjer. Hvalene ble funnet fredag morgen på Farewell Spit, beryktet for hvalstranding, på nordspissen av Sørøya i New Zealand. Da var allerede tre av fire av hvalene døde. Grindhvalene lå i hauger over en strekning på over hundre meter. Rundt 300 frivillige deltok i arbeidet med å redde de overlevende. Noen av hvalene ble ført tilbake i havet når tidevannet kom inn, og de frivillige stilte seg på rekke i vannet for å hindre hvalene i å svømme tilbake på land. Frivillige i vårdrakter og med bøtter forsøker å holde liv i hvalene som fremdeles lever, ved å holde dem fuktige og kjølige. New Zealand har noen av verdens største forekomster av strandet hval. Rekorden stammer fra 1918, da 1.000 grindhvaler ble funnet på Chatham Islands. I 1985 strandet 450 hvaler i Auckland».
​
Foto: Tim Cuff/TT/NTB Scanpix
Da jeg så dette på nyhetene så tenkte jeg med én gang at det må ligge et budskap her fra disse hvalene. Jeg fikk ganske sterke følelser rundt det, som en slags fortvilelse… Kanskje jeg som dyretolk kunne ta imot fra budskapet fra de?
Fri Flyt
(Når jeg mediterer før kommunikasjonen kjenner jeg en kraftfull jordingsenergi, og det pulserer kraftig i hjerte,- og hals chakraene mine).
(Jeg blir tatt med av hvalene, som om jeg forvandles til en av dem, når de samles på dypet før de setter kursen mot land. Jeg ser hvaler i alle størrelser, store og små, unge og gamle. Vi svømmer svært tett, og jeg kjenner strømningene i vannet, og kraften og styrken til de rundt meg.
Vi snur oss i retning stranden, og jeg kjenner et sug i magen,- som om man tar sats, og hopper i det. det er spenning og frykt involvert, men alle er i taushet klar over hva som ‘må gjøres’. Jeg kjenner at følelsene er ganske overveldende… Det er fantastisk, men samtidig vemodig å kjenne på denne kraften og samholdet).
(Hvalene sier):
Vi hvaler kommuniserer godt med hverandre, både via lydsignaler, energier av bevegelser vi kjenner i vannet, og via telepati. På den måten kan vi kommunisere på svært store avstander, og flokkvis med hverandre.
Vi valgte nå å samle oss nok en gang, slik de eldste av oss og forfedrene våre har gjort før. Vi er store og kraftfulle dyr som gjør inntrykk på menneskene, og vi blir sett. Men kun når vi går til drastiske skritt som dette - samler oss, og viser oss for menneskene. De er ikke redd oss, derfor er det også lett å nå frem med viktige budskap. Nå var det på tide å gjøre nettopp det.
Vi viser dere at samhold må til for å nå viktige mål og ønsker. Vi har et sterkt samhold oss hvaler i mellom, og vi erfarte ydmykt at menneskene på denne stranden også viste et samhold da de gjorde alt i sin makt for å redde de som var å redde. Den kjærligheten som ble vist da, den må flere lete frem fra innerst i seg selv.
​
I tider hvor én mann eller kvinne alene kan spre så mye frykt, og utvise så mye makt – så kan ikke vi som vesener på jorda gjøre annet en å spre vår kjærlighet utover. Vi må alle stå i hvert vårt energifelt, og fylle det med kjærlighet, takknemlighet, ydmykhet og ro. Jo flere som gjør det – jo raskere vil dette viske ut frykten som ofte utvikler seg til så mye verre ting etter hvert.
​
Jo oftere et menneske får oppleve gode energier som samhold, styrke, medmenneskelighet, ydmykhet,- jo mer vil de tenke over ting, og lettere gi slipp på frykten. Øs på med det gode – så viskes det onde ut med tiden. Det overtar plassen og energifeltet for det som ikke skal være der. (Jeg får bilde av at man maler over en farge med en annen man heller vil ha der).
​
Menneskene må vises at verden må endres, og det ser de dessverre enda kun gjennom naturkatastrofer, krig og andre krisesituasjoner. Dere må våkne, nå! Se hva dere har rundt dere, de små tingene som er verdt å sette pris på. Vis at dere er takknemlige, og vis ydmykhet for naturen. Begynn å tenke annerledes,- ikke la vonde ting skje før dere forstår at noe må endres.
​
Vi vet at dette må formidles til menneskene gjentatte ganger før det synker inn, men vi føler at det kommer, og verden er i endring. Noen ser det, og andre ikke. Igjen – omfavn ditt eget energifelt, og fyll det med kjærlighet!
​
Det er alltid en grunn til at ting skjer, at mennesker oppfører seg som de gjør. Selv de som sprer frykt og negativitet. Ikke tenk negativt om de som er negative. La de simpelthen være…
​
Det er alltid noe positivt i det negative. Som da vi strandet på Farewell Spit nå. Det var positivitet blant menneske som hjalp oss. Det ble skapt bånd mellom menneske og dyr, mellom menneske og menneske,- og det vil gro frukter av denne hendelsen. Ikke alle vil se det, men de mange frøene som såes rundt om,- blir til et stort og kraftfult livstre, med røtter som spres i alle kroker av verden.
​
Følelsen av fortvilelse som du kjente på er ikke fortvilelse i den forstand, men et inderlig ønske fra oss om at menneskene skal våkne. Vi gjorde dette i kjærlighet, og vi kommer til å gjøre det igjen.
​
Ikke la dette budskapet føles som ‘for stort’ for deg. Alt begynner med nettopp deg. Fra du står opp om morgenen, hvilke valg du tar, både de store og de små. Hvem du velger å omgi deg med, hva du velger å ta inn over deg – eller ikke, hva du velger å spre av energier selv… se hvordan andre blir påvirket av deg. Kommuniser med hverandre, og velg det gode fremfor det som ikke gjør deg godt. Det er bare enkle valg. Valg du skal ta etter hvordan de føles for akkurat deg. Det er du som er hovedpersonen i ditt liv,- ikke la andre påvirke deg og trå inn i ditt energifelt. Det er kun ditt, og bare ditt. Omfavn det!
(Jeg får inn et bilde av at jeg står inni en slags boble, jeg står alene. Det stråler farger i alle varianter ut fra kroppen min, som fyller denne boblen med gode energier. Det gir meg indre ro.... Utenpå boblen så vokser det blader, hele tiden kommer det nye. Når jeg går bortover veien så faller det blader av etter hvert. Som om jeg legger fra meg små spor av de gode energiene jeg har i mitt eget energifelt. Disse bladene blir liggende for andre mennesker å tråkke på. På denne måten spres energiene til andre, uten at jeg bevisst påvirker de, eller trenger meg på deres energifelt. Jeg opplever det som vakkert, og som en betingelsesløs måte å spre det gode på.
Jeg blir sittende å tenke på at hvis alle mennesker hadde disse boblene rundt seg med blader som vokser, og faller av på veien – så er det også på en måte et ‘samarbeid’ i å spre det gode, og helt motsatt av å påtvinge andre for eksempel sitt maktbehov og sin autoritet. Det skjer sakte, spres sakte, uten at noen tenker over det. Fredelig…)
​
(Det blir stille, som om de vil la dette siste bildet bli i hodet mitt uten å si noe mer… Jeg takker hvalene for budskapet)
​
​
​
​
​
​